Hjem

Filosofisk praksis

Filosofiske innsikter

Flerkulturell forståelse

Livskriser

Om meg
       - Min bakgrunn
       - Egne tekster

Filosofiske innsikter

Jeg er inspirert av Sokrates, dialogens filosof. Han omtalte sin samtale som jordmorkunst. Ved hjelp av filosofiske spørsmål hjalp han sine samtalepartnere til å forløse tanker de gikk svangre med. De sannheter han var med på å forløse ligger i den andre, men må ha hjelp til å komme frem i dagen.

Jeg er opptatt av hva det vil si å være et menneske og livets ufravikelige grunnvilkår og har funnet en del svar i eksistensfilosofien. Eksistensfilosofien tar tak i de store livsspørsmålene som forholdet til døden, meningen med livet, eksistensiell ensomhet, forholdet til andre mennesker, angst, personlige valg og frihet.

Jeg er inspirert av Hegels dialektiske syn på mennesket. Han mener at vi utvikler oss i nære relasjoner ved gjensidig anerkjennelse. Gjensidig anerkjennelse innebærer å anerkjenne hverandre (i gjensidighet) som frie, likeverdige personer med rettigheter og plikter. Siden anerkjennelsen er gjensidig er friheten sosial. Vi utvikler oss som moralske individer ved anerkjennelse i samhandling med hverandre, men også i forhold til samfunnet vi er en del av.

Kierkegaard, Sartre og Heidegger har gitt et viktig filosofisk bidrag ved å vise at følelser som angsten er en selvstendig erkjennelsesfunksjon. De har beskrevet på ulikt vis hvorledes vi lever som frie autentiske eller ufrie inautentiske personer.

Kierkegaard har sett og beskrevet selvet på en forunderlig beskrivende (fenomenologisk) måte som er gjenkjennelig. Han er opptatt av vår subjektivitet og at vi er ansvarlige for våre liv og livsvalg. Angsten er en mulighet til frihet og autentisk liv. Når angsten fremtrer er det et kjennetegn på at det er noe viktig den vil vise oss.

Heidegger har beskrevet hvorledes vi forholder oss til vår egen livsverden i møte med omverdenen. Heidegger synliggjør at det er i den praktisk-brukende tilnærmingen til tingene som viser oss det grunnleggende ved menneskets eksistens. Heidegger mener at vi alltid er i en eller annen følelse eller stemning som påvirker hvordan vi opplever og erfarer verden.

Jeg er opptatt av hvorledes vi kan forstå og fortolke verden. Fenomenologien og hermeneutikken gir i så måte viktige innsikter:

Fenomenologien (fenomenologi: av gresk phainomenon: det som viser seg, og logos lære) kan være nyttig for å beskrive et fenomen eller erfaring mest mulig sant.

Mens en hermeneutisk (hermeneutikk av gresk hermeneuein: tolke og forståelseslære) tilnærmelsesmåte er relevant for å forsøke å fortolke og forstå en sak. Hermeneutikken er tradisjonelt knyttet til forståelse av tekster, men jeg mener den også er nyttig for å fortolke vår livs-og verdensforståelse.



Sokrates om å filosofere \ erkjennelse:
Det uutforskede livet er ikke verdt å leve for et menneske.



Hegel om selvbevisstheten og anerkjennelse:
Selvbevisstheten er i og for seg, i det og ved at den i og for seg er for en annen, det vil si at den bare er i egenskap av anerkjent.



Kierkegaard om friheten, angsten, valget og livet:
At vove er at miste fodfæstet for en Stund; ikke at vove er at miste Livet.









Anne Horgheim: Epost: [anne.horgheim] krøllalfa [wemail] [punktum] [no] --- Mobil: 93678019